Litt tanker fra meg om ut av skallet nå er leken slutt

  • 24.04.2017 - 22:02

Som  barn  var  jeg   etter  min egen  mening og oppfatning og  grei.

Som hør  og  bør   hørte jeg   dårlig    men ingen liksom forstod.

Gikk i  barnehage  og  jammen som   mamma til speiltvillingene   lærtej eg og  banneord i barnehagen.

Men  sa  Hæ og  ble  tatt  som vanskelig.

Da jeg  omsider   ble  tatt på alvor  fikk mine  foreldre  høre  at  det   bar ikke  noe  i veien i hode  men der i mot  i ørene.

Så mangekontroller    tok jeg vell mye  oppmerksomhet    vekk  fra  to eldre  søsken men   slik   tenker  jeg  nå..

Skolestarten kom og  jeg  hadde  fått  høreapparat  og  jeg    kan bare  stadfeste jeg   gikk i spesial klasse   1 klasse.   Ikke  evne   veik  eller  dum, men foreldrene  tok meg ut  av  dette og  inn i vanlig klasse  fra  2  klasse.



 

Men oppi alt  dette  opplevde jeg  skoleveien  vanskelig    den  gangen og   ble ikke kvitt   den personen  som   gjorde   min skolevei  til mareritt.

 

Freste og   forklarte mine  foreldre  dette, men ingen   skjønte  noe   før nå i voksen alder.

Hei  sa jeg   alltid   til han og  jeg   skjønte ikke  hvorfor   han  to beina  så  fort  og løp.

Ikke min  far  heller.

Men hvor   ble  det av han  sa han, tror  ikke han  fant  noe  fornuftig å  si til oss og  ble   redd.

Redd for hva ?

Sa ikke  mer   siden   den gangen har jeg  aldri sett han men   synes  synd i han, antar han  drikker  mye  alkohol  den dag i dag  som den dagen jeg  møtte på han  med  bærepose med  flasker.

 

Så hva  skal en si  til en som ikke  klarer å legge  av  seg    alkohol  slik som han om plaget meg.

 

Ingen vet alt  og  du som leser  dette    for ikke  vite  alt.

 

En som  måtte  tlde mer  enn    hun maktet

 

#ord #skremsel  #tåle #aktseptere #redsel

 

 

 

 

Lisbeth Solvang

24.04.2017 kl. 22:31
Fint skrevet. Takk for at du deler. Godt og få satt ord på det. Klem♥️

Eli

24.04.2017 kl. 22:42
Takk Lisbeth <3
Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits